Bjørn Olav Hansen: Jeg tror vi har mye å lære av hverandre, og kanskje noe vi også kan tilføre hverandre. Jeg gleder meg over det som skjer i din sammenheng i Sandefjord. Når frontene ikke blir så markante, er det større mulighet for å faktisk høre hva den andre sier og samtidig høre hverandres stemmer.

Takk, Bjørn Olav! Selv om vi fortsatt sannsynligvis må leve med nokså stor uenighet på en rekke områder, ønsker jeg deg og dine Guds velsignelse. Det er spennende å leve akkurat nå.

Bror: Påstand: De brudd som oppstår i en husmenighet er mye sterkere relasjonsmessig enn de brudd som skjer som følge av menighetsuenighet.

Interessant, Bror! Men er det ikke slik at jo sterkere relasjoner, jo vondere blir bruddet? Men vi gifter oss jo likevel?

Jeg oppfatter at det du i denne kommentaren beskriver er en utvikling fra ikke-institusjonell husmenighet, til en institusjonell, tradisjonell menighet. Og den veien gikk husmenighetene på 70- og 80-tallet.

Min mening om den husmenigheten jeg tilhører, er at den ikke skal utvikle seg i den retningen. Det vil si at den skal forbli ikke-institusjonell: Ikke noe eget navn, ingen leder, intet organiasjonsnummer, etc.

De presbyteros (eldste) og episkopos (tilsynsmann) vi skal ha, de skal være tjenere og ikke ledere. Slik de var i urkirken.

Michael G. Helders: Läser man lite kyrkohistoria de senaste 40 åren, vill man också se att husförsamlingen har en stark tendens att utveckla sig sektrisk (i negativ riktning).

Michael,
Jeg synes det er interessant med denne type informasjon, og vil gjerne ha noen referanser av deg.

Min (ringe) kjennskap til husmenighetenes historie de siste tiår er følgende:

- de kinesiske husmenighetene har i en viss grad utviklet seg a) sekterisk og b) i retning av tradisjonelle kirkebaserte menigheter
- den nye amerikanske husmenighetsbevegelsen er dominert av åpenhet (hjulpet av internett) og teologisk sunnhet (etter min mening).
- de fleste sekter starter som små husfellesskap, uten at jeg tror at det er typisk for den vestlige husmenighetsbevegelsen.

Jeg har jo noen innvendinger og tanker i forhold til dette med husmenigheter (som du kanskje sikter til).Det er jo gjerne slik at ikke alle som kommer er på samme herlige nivå åndelig sett og det vil nok bli endel kontroverser med folk i slike husfellesskap uten ledere også.Gjerne at det kommer nyfrelste til, med forskjellige problemer, som også trenger å bli døpt.Eller at det kommer folk som gjerne vil ha kontrollen,det kan f.eks dukke opp en psykopat(ulv i fåreklær) og det kan dukke opp falske profeter,vranglærere o.s.v OGSÅ i små husfellesskap.Og når det da ikke er noen ledere HVEM skal da ta tak i problemet og beskytte folket?

Så har man slike ting som bryllup,barnevelsignelser og begravelser,HVEM skal ta ansvaret med slike ting om der ikke er en hyrde?Bør kanskje gruppen være tilknyttet statskirken slik at slike ting blir gjort der?

Mai-L.Hauger: Mai

Mai-L.Hauger,
I vår husmenighet har vi vært igjennom mange av de utfordringene du nevner. Nyfrelste, bryllup, mennesker med en psykiatrisk diagnose, sterke følelser knyttet til teologisk uenighet, osv.

Det står i Bibelen at Gud satte i mengiheten noen til apostler, profeter, lærere, hyrder og evangelister. Jeg tror at det i alle kristne fellesskap finnes en eller flere med for eksempel en hyrdetjeneste. I tillegg lærer Bibelen oss at vi skal alle ha tilsyn med hverandre, det er ikke en tjeneste forbeholdt ledere og biskoper.

Når vanskelige situasjoner oppstår, er det min erfaring at de som Gud har gitt en viss tjeneste tar ansvar. Men som tidligere sagt, også husmenigheter vll kunne komme ut for situasjoner hvor konflikter ender i splittelse. Men OBS! Tjenestegavene Gud gir skal jo først og fremst istandsette de troende til et liv verdig det kallet vi har fått. Og forebygge konflikter og vanskeligheter. Og sørge for at alle til enhver tid er ivaretatt.

Når det gjelder vielser og begravelser benytter vi oss av de offentlige tjenestene. Det er samfunnets ansvar å vie (da blir det borgerlig vielse) og begrave folk. Men det er naturlig at også husmenigheten eller representanter for husmenigheten deltar i både seremonier og tilstelninger, og at man også kan ha tilstelninger i husmenighetens regi.

ni kan behova hjalp

Bjørn Olav Hansen: Tal sant, Helders. Jeg har satt punktum for samtaler med deg i denne forbindelse. Det ble ikke noe bedre klima mellom oss etter at du misbruker en nylig avdød person for å fremme dine synspunkter. Kverulering med deg er jeg ikke interessert i.

Om man kallar någon en lögnare, för man ju också visa på va lögnen består i.

Bjørn Olav Hansen: Tal sant, Helders. Jeg har satt punktum for samtaler med deg i denne forbindelse. Det ble ikke noe bedre klima mellom oss etter at du misbruker en nylig avdød person for å fremme dine synspunkter. Kverulering med deg er jeg ikke interessert i.

Man kan inte komma med de anklagelser och person angrep som du gör, om du själv inte svarar på några enkla frågor. Det räcker inte att argumentera i varje debatt med ”du är dum!”, och sedan aldrig argumentera varför denna personen i så fall skulle vara dum (vilket man gör genom att förklara varför denna har fel). Att hänvisa till att folk är Jesu centrerade, har ingenting med diskussionen att göra, om du således menar på att Aquino inte var Jesu centrerad.

Svar nu på frågorna:
”Va lärde Thomas av Aquino om meditation, om dess syfte, övningar osv, och på vilka områden skiljer detta sig från ”nye monastiske kontemplative bevegelsen” som gör att man inte kan koppla dessa två tillsammans?”

Kan du inte svara på frågorna, för du i så fall erkänna det.